Pick Up The District Governors Daughters Constructed By Camilla Collett Displayed As Leaflet

var meget fengende og beskrivelsene av både natur og mennesker var ubegripelig vakre, men dette er et av de tørreste bøkene jeg har noensinne lest.
Det er ikke så rart, så klart, når boka har blitt skrevet i, men ærlig talt var det en kraftanstrengelse å bli ferdig.

Dette er en viktig bok for norsk literattur, enhver som åpner boka kan se det, men man må være forberedt og i godt nok mental tilstand hvis man ønsker å begynne på den.

Slutten var realistisk. I noen aspekter som hos Doktor Muller, til og med ironisk, Mange av sitatene i boka er ikoniske, Rett og slett fenomenale og fortjener mer anerkjennelse enn det de får, Boken er en av de første som tar for seg hvordan kvinnen er fastlåst i livet itallet og oppover.
Er det ment at de bare skal finne en mann og gifte seg Love be damned
,
Sofie i boken er forelsket i huslæreren på gården og vil gifte seg med han, Samtidig har hun og fått et tilbud fra en eldre mann om å gifte seg med han, hvor hun vil ta seg av hus og hans barn.
SÅ da er spørsmålet, skal hun gifte seg av kjærlighet eller trygghet Søstrene hennes er også gift, en ut av kjærlighet, og en ut av plikt.
Begge er ulykkelige.
.
Boken tar for seg hva som er meningen med livet til en kvinne, Skal hun sees, ikke høres Giftes bort, men ikke bli lykkelig Collet tar opp mange av disse spørsmålene mange ikke engang turte å tenke på den tiden, og boken skapte store reaksjoner.
Ikke minst bare fordi hun også var en kvinnelig forfatter,
.
.
.
.
.
.
.
.
camillacollett amtmannensdøtre tendensroman kvinnerollen klassiker classic gyldendalno I can understand why it is an important book for Norwegian literary history and Collett employs a broad range of fascinating symbolism, but none of these come close to redeem the almost provoking boredom I felt while reading it.
My feelings when reading this book went from "Wow this actually is a very exciting book" to "this is so boring and hard to read, please make it stop" to "I don't want to put the book down" to "this is so tragic!"

I first tried to read thenorwegian edition, but the language was hard to read so I got a newer translation Vigmostad amp Bjørkeand it made it much easier and fun to read.


The middle part would probably have made me put the book down if it wasn't for my school project depending on me reading it.
But I am glad I finnished it, the last part was very worth reading,

It's a book which is still applicable in many contries today, where arranged marriage is the rule and love marriage is an exception.


Interesting characterization and well written scenes that awakes feelings like sadness, anger and also a bit of happiness.
This book was an emotional rollecoaster and made me cry like no other book I've ever read, The end is heartbreaking. Colette was a great writer and her descriptions of norwegian nature and culture are so good, you'll find yourself in the norwegian countr yside after a couple og pages.
But it is the description of peoples feelings and choices that will keep you turning pages, I loved it.
En god bok som skildrer utfordringene med ekteskap og kjærlighet påtallet, Til tider er fortellingen svært kjedelig, særlig i første del, der jeg kunne lese flere sider uten å egentlig få med meg noe av innholdet.
Men fortellingen tar seg opp i andre del, og er grei å lese på tross av det noe kompliserte språket NB: jeg leste en oversatt versjon fra, samtidig som handlingen begynner å fenge mer.
Jeg synes også det er gøy når fortelleren plutselig begynner å henvende seg direkte til leseren Kjære leserinne! Er du over tyve år er du under tyve år, nytter det ikke men hvis du er over tyve år, så vil vi her, nettopp her, før du helt bryter staven over ham.
Det er ikke noe jeg har sett noe til i nyere romaner, og hjalp med å bryte litt opp på steder der jeg holdt på å falle av.
Alt i alt er jeg glad denne boka var på pensumlista, ettersom jeg sannsynligvis ikke ville klart å komme meg gjennom den ellers:

Amtmandens Døtre er en viktig roman, som de fleste dannelsesromanene er, men det som gjør at denne er spesielt viktig er blant annet at den er ansett som Norges første tendensroman.
Det i seg selv er kanskje ikke viktig nok, tenker du, men hør nå, Den er skrevet av en kvinne, På en tid hvor kvinner hverken skulle høres eller synes, Eller, synes skulle de, men det var bare som lekre fruentimmer i et overdådig selskap i en eller annen overdådig husstand.
Og det er nettopp dette Camilla Collett tar opp i denne romanen, Hun setter kvinnens rolle under ekteskapsinngåelsen under lupen, hun kritiserer støpejernsoppdragelsen, hun gjør oss oppmerksomme på hvordan samfunnets forventninger og normer kan kvele individet og ikke minst flagger hun hvor viktig, og nødvendig, det er at kvinnen går fra å være husmor til individ.
Hun gir kvinnen en stemme, Hun roper ut at kvinnen kan, og må, kreve sitt "jeg!", Mennene påtallet litteraturkritikerne erkjente aldri Collett som en foregangsfigur til en ny litterær epoke, men det er nettopp den posisjonen hun tar med denne romanen.
Hun tar oss vekk fra den forskjønnende romantikken og inn i den tøffe og ekte hverdagen realismen, Collett så hva litteraturen manglet, Det skulle ta enda flere år før mannfolkene så det, og først i ettertid har man sett på denne romanen som en realistisk tendensroman.
Noen hadde tungt for det den gangen også
Litt tung, litt pompøs, men definitivt en bok alle med respekt for seg selv og kvinnen! burde lese.
Man kan ikke uttale seg så mye om denne bokas tematikk, annet enn den er beinhard, gjør inntrykk og gir en kald, nådeløs kritikk av giftemålet slik det var, lenge har vært, og slik, det for mange, fremdeles er.
Fortellinga er gripende og polyfon til tider brev og dagbokroman, andre ganger dramatisk dialog, og til og med essayistisk utgreiing, hvor Collett taler direkte til leseren.
Dette er en spennende struktur, som til tider virker litt rotete , men som på en annen side gir en mangfoldig og flerstemt leseropplevelse.
Glad denne var på pensum! i had to return this to the library half read, i need more time to digest it, so i might have to buy it.
. . reading it in norwegian and the language is pretty ancient, . . wonder how the english translation is, . maybe i will try to read it in english Eg vert aldri heilt ferdig med denne, mykje fordi eg har måtte lese så mykje om ho utenom i skulen både på jobb og mitt eige studium

Styrken i boka ligg nok i det fortapte at hovudpersonen ikkje får han ho drøymer om likevel, men må slå seg til tåls med å innrette seg etter dei harde, draume og kjærleikslause normane som finst i samfunnet ho lever i.
Når eg no har lest opp og i mente hundre ulike tolkningar og meiningar om tema og meininga med teksta, øydelegg det lesegleda mi.
Kanskje derfor eg la ho frå meg når ting byrja gå gale i boka Dette var en bok jeg var innstilt på å like.
Etter et mislykket forsøk på å lese den mange år siden, følte jeg at jeg nå var modnet nok til å sette pris på ei bok som mange venner har skrytt av.
Denne gangen var ikke språket et hinder noe det nok var forrige gang, og jeg krever heller ikke at bøker jeg leser skal underholde selv om det selvsagt hjelper.
Og jeg benekter heller ikke hvor viktig denne boka er og har vært, både for norsk litteratur og for kvinnsaken.


Min hovedkritikk er nok at boka er fullstendig ufokusert og over det hele men jeg innser at denne kritikken også kan gjelde meg som leser.
Likevel vil jeg si at store deler av boka kunne strykes uten at den ville kommet svakere ut av det.
Grunnhistorien synes jeg er grei nok, forholdet mellom Kold og Sofie er av og til spennende, og de fleste kan nok relatere til den på et eller annet nivå.
Det er alt spinneriet rundt selve historien som jeg slet med å tvinge meg gjennom, Fortellerens vurderinger, det voldsomme følelseslivet hos de involverte, miljøskildringene, brevene, Akk. Jeg får prøve meg på ny om en del år, Bought this book on my vacations in Oslo, because I stayed in Camilla Huus and loved the hotel so much I wanted to have an insight into Camilla legacy.


Took me a year to finish this book, So much so, that after a year of buying the book I had to restart it again, because I could not recall the story.


It is extremely slow pace, did not enjoyed the narrator and the english was a bit hard for me to understand sometimes.
But I did loved the descriptions of the countryside and I felt as I was, once again, in beautiful Norway.


The love story is very realistic for the period, Viktig og riktig å sette henne pålappen, men som den nevnte lappen har denne boka gått ut på dato.
.stars

Im surprised to say I really enjoyed this book, although I hated the ending, Lise Fjellstads narration was excellent, and Im sure shes in part to thank for my enjoyment! Høstens første pensumklassiker.
Syntes den var fin, og mye av formen overrasket meg, Innholdet var til tider kjedelig, Syntes det var stilig at fortellerstemmen henvendte seg direkte til leseren, og sa at 'nå hopper vi over ditt og datt og går videre til noe mer spennende'.
Det var ikke noe jeg hadde forventet fra litteratur påtallet! Eg blei overraska over kor godt eg likte denne boka.
Eg veit ikkje heilt kva eg venta meg, men dette er ein svært velskrive roman som minner mykje om bøkene skrive av dei feira Brontësystrene.
Som mange av sine samtidige er det tydeleg at og Collett nyttar figurane sine som talerøyr for sine eigne tankar og meiningar.


Å Gud, du vet det, jeg har kjempet med naget og bitterheten! Hjelp meg å seire i denne striden! Du vet at det har vært timer da jeg syntes at din himmel ikke kunne romme to som oss, og likevel må denne elendige byen inneslutte oss begge.


Dette fortvila ropet er det Margrethe som kjem med i boka, men ingen som kjenner den ulukkelege kjærleikssoga mellom Camilla og Johan Sebastian kan tvile på at dette er noko som Collett sjølv må ha følt.


Ein anna ting som slo meg er at det er lett å tenkje på Amtmannens Døtre som ein historisk roman, men det er han ikkje! Camilla Collett skreiv ein samtidsroman som var banebrytande i sin ærlegdom, og som må ha vore ein brannfakkel då han kom ut.
Det må ha kravd eit sjeldan mot frå forfattaren,
I actually listened to the audiobook which really helped alot since I can't stand how this book was written.
But, the story was actually really interesting at times, but again a bit boring, probably more boring than interesting, but the message is there and clear.
I have no idea whether to feel sorry for Sophie or be happy for her, Heavy and slow to read, especially in the original language, but in the end a gripping story which says a lot about the struggles of the time and Camilla Collett herself.
Mange vil kalle Colletts skrivemåte kaotisk og forvirrende, men jeg takker henne, Fordi så rik som denne boken er! Den har alt jeg kunne ønsket meg i en leseropplevelse det er poesi, romanse, drama, tragedie, samfunnskritikk, feminisme m.
m. Det er så mange elementer og skrivemåter flettet sammen, som gjør den innholdsrik, variert og analyserbar,

Mange tendensromaner blir så fastlåst til å kun omhandle samfunnsproblemer, og ha en lineær utvikling opp mot et endelig, åpenbart politisk budskap.
Amtmannens døtre tar seg derimot tid til andre ting midt imellom samfunnskritikken, eksempelvis dypt beskrivende skildringer som gir leseren mer innlevelse.
En tendensroman med mer idylliske naturskildringer skal man lete lenge etter!

Hva som gjør boken så sterk, er kanskje likevel den literaturhistoriske konteksten, og virkeligheten bak det hele.
Dette er skrevet av en datidens kvinne, som selv kjente de skildrede smertene

så alt for godt, Derfor er overklassekvinnens skjebne skildret smertende bra kvinnen som en vare på en butikkhylle, ventende på å bli kjøpt opp og eid, med en pris som synker med tiden og skjønnheten.
Livet var tomt, forutsbestemt, men akkurat litt for håpefullt til å kalles naturalistisk, Kjærligheten var en barnslig, naiv drøm som må legges fra seg idet en trygg, overlevbar fremtid velges, eller blir valgt til deg.
Jeg kunne skrevet en egen bok om alle måtene Collett får dette frem, men jeg skal prøve å oppsummere det: måten Sofie svakt og desperat kalte på sin mor, imens moren var for opptatt med å forberede Sofies byllup til den hun ikke elsker.
Det er ingen annen moderlig hjelp å få, enn den til et kjærlighetsofrende fornuftsekteskap, Til slutt faller Sofie om, da hennes siste, beskjedne rop om hjelp ikke ble hørt, Hennes følelser ble generelt sett ikke hørt, Hun ble ikke sett. Men viktigst av alt er det jo å overleve, og med kvinnenes begrensede muligheter kunne man nesten bare tjene til livets opphold gjennom giftemål romantisk eller ei.
Det er hennes kropp og sjel på spill hvis hun velger et selvstendig liv, og hennes kropp og sjel som betaling for et trygt liv.
En kvinne var aldri hennes egen, i alle fall ikke fra og med hun nådde fruktbar alder, En slik sannhet er hårreisende når den fortelles så bra som i Amtmannens døtre, Selv skrevet på dansknorsk fikk denne boken meg til å gråte,




med datidens lover hadde ikke kvinner muligheten til å bli helt selvstendig, men man kunne prøve, selv om det var veldig risikabelt og kostbart både sosialt og økonomisk.




Spillelisten jeg hørte på imens jeg leste boka:

sitelink spotify. com/playlist/CP The book was nothing more than okay, I give it two, because I liked the diary part and the exchange of letters, but the main story line was too protracted for my taste.
I think the book could have been a lot shorter and still got its message out, If the book hadn't been on the curriculum, I would have stopped halfway,

I would like to mention that I read it in old Norwegian, which is quite similar to Danish, and reading it became a bit difficult at times.
Really enjoyed this one. Said to get better in the second half, and that the letters and diary entries in the first half was more an outdated technique, but I really liked the first part as well.
Influential on later realist writers from Norway, such as Ibsen and Skram, .